I met Auden late in his life and mine&mdash;at an age when the easy, knowledgeable intimacy of friendships formed in one&rsquo;s youth can no longer be attained, because not enough life is left, or expected to be left, to share with another. Thus, we were very good friends but not intimate friends. Moreover, there was a reserve in him that discouraged familiarity&mdash;not that I tested it, ever. I rather gladly respected it as the necessary secretiveness of the great poet, one who must have taught himself early not to talk in prose, loosely and at random, of things that he knew how to say much more satisfactorily in the condensed concentration of poetry. Reticence may be the d&eacute;formation professionnelle of the poet. In Auden&rsquo;s case, this seemed all the more likely because much of his work, in utter simplicity, arose out of the spoken word, out of idioms of everyday language&mdash; like &ldquo;Lay your sleeping head, my love, Human on my faithless arm.&rdquo; This kind of perfection is very rare; we find it in some of the greatest of Goethe&rsquo;s poems, and it must exist in most of Pushkin&rsquo;s works, because their hallmark is that they are untranslatable. The moment poems of this kind are wrenched from their original abode, they disappear in a cloud of banality. Here all depends on the &ldquo;fluent gestures&rdquo; in &ldquo;elevating facts from the prosaic to the poetic&rdquo;&mdash;a point that the critic Clive James stressed in his essay on Auden in Commentary in December, 1973. Where such fluency is achieved, we are magically convinced that everyday speech is latently poetic, and, taught by the poets, our ears open up to the true mysteries of language. The very untranslatability of one of Auden&rsquo;s poems is what, many years ago, convinced me of his greatness. Three German translators had tried their luck and killed mercilessly one of my favorite poems, &ldquo;If I Could Tell You&rdquo; (&ldquo;Collected Shorter Poems 19271957&rdquo;), which arises naturally from two colloquial idioms&mdash;&ldquo;Time will tell&rdquo; and &ldquo;I told you so&rdquo;:Time will say nothing but I told you so. Time only knows the price we have to pay; If I could tell you I would let you know.If we should weep when clowns put on their show,If we should stumble when musicians play, Time will say nothing but I told you so. . . .The winds must come from somewhere when they blow,There must be reasons why the leaves decay; Time will say nothing but I told you so. . . .Suppose the lions all get up and go, And all the brooks and soldiers run away; Will Time say nothing but I told you so? If I could tell you I would let you know.I met Auden in the autumn of 1958, but I had seen him before, in the late forties, at a publisher&rsquo;s party. Although we exchanged not a word on that occasion, I had remembered him quite well&mdash;a nice-looking, well-dressed, very English gentleman, friendly and relaxed. I did not recognize him ten years later, for now his face was marked by those famous deep wrinkles, as though life itself had delineated a kind of face-scape to make manifest &ldquo;the heart&rsquo;s invisible furies.&rdquo; If you listened to him, nothing could seem more deceptive than this appearance. Time and again, when, to all appearances, he could not cope anymore, when his slum apartment was so cold that the plumbing no longer functioned and he had to use the toilet in the liquor store at the corner, when his suit (no one could convince him that a man needed at least two suits, so that one could go to the cleaner, or two pairs of shoes, so that one pair could be repaired: a subject of an endless ongoing debate between us throughout the years) was covered with spots or worn so thin that his trousers would suddenly split from top to bottom&mdash;in brief, whenever disaster hit before your very eyes, he would begin to more or less intone an utterly idiosyncratic version of &ldquo;Count your blessings.&rdquo; Since he never talked nonsense or said something obviously silly&mdash;and since I always remained aware that this was the voice of a very great poet&mdash;it took me years to realize that in his case it was not appearance that was deceptive, and that it was fatally wrong to ascribe what I saw of his way of life to the harmless eccentricity of a typical English gentleman.I finally saw the misery, and somehow realized vaguely his compelling need to hide it behind the &ldquo;Count your blessings&rdquo; litany, yet I found it difficult to understand fully why he was so miserable and was unable to do anything about the absurd circumstances that made everyday life so unbearable for him. It certainly could not be lack of recognition. He was reasonably famous, and such ambition could anyhow never have counted for much with him, since he was the least vain of all the authors I have ever met&mdash;completely immune to the countless vulnerabilities of ordinary vanity. Not that he was humble; in his case it was self-confidence that protected him against flattery, and this self-confidence existed prior to recognition and fame, prior also to achievement. (Geoffrey Grigson, in the Times Literary Supplement, reports the following dialogue between the very young Auden and his tutor at Oxford. &ldquo;Tutor: &lsquo;And what are you going to do, Mr. Auden, when you leave the university?&rsquo; Auden: &lsquo;I am going to be a poet.&rsquo; Tutor: &lsquo;Well&mdash;in that case you should find it very useful to have read English.&rsquo; Auden: &lsquo;You don&rsquo;t understand. I am going to be a great poet.&rsquo; &rdquo;) It never left him, because it was not acquired by comparisons with others, or by winning a race in competition; it was natural&mdash;interconnected, but not identical, with his enormous ability to do with language, and do quickly, whatever he pleased. (When friends asked him to produce a birthday poem for the next evening at six o&rsquo;clock, they could be sure of getting it; clearly this is possible only in the absence of self-doubt.) But even this did not go to his head, for he did not claim, or perhaps even aspire to, final perfection. He constantly revised his own poems, agreeing with Val&eacute;ry: &ldquo;A poem is never finished; it is only abandoned.&rdquo; In other words, he was blessed with that rare self-confidence which does not need admiration and the good opinion of others, and can even withstand self-criticism and self-examination without falling into the trap of self-doubt. This has nothing to do with arrogance but is easily mistaken for it. Auden was never arrogant except when he was provoked by some vulgarity; then he protected himself with the rather abrupt rudeness characteristic of English intellectual life.Stephen Spender, the friend who knew him so well, has stressed that &ldquo;throughout the whole development of [Auden&rsquo;s] poetry . . . his theme had been love&rdquo; (had it not occurred to Auden to change Descartes&rsquo; &ldquo;Cogito ergo sum&rdquo; by defining man as the &ldquo;bubble-brained creature&rdquo; that said &ldquo;I&rsquo;m loved therefore I am&rdquo;?), and at the end of the address that Spender gave in memory of his late friend at the Cathedral in Oxford he told of asking Auden about a reading he had given in America: &ldquo;His face lit up with a smile that altered its lines, and he said: &lsquo;They loved me!&rsquo;&rdquo; They did not admire him, they loved him: here, I think, lies the key both to his extraordinary unhappiness and to the extraordinary greatness&mdash;intensity&mdash;of his poetry. Now, with the sad wisdom of remembrance, I see him as having been an expert in the infinite varieties of unrequited love, among which the infuriating substitution of admiration for love must surely have loomed large. And beneath these emotions there must have been from the beginning a certain animal tristesse that no reason and no faith could overcome:The desires of the heart are as crooked as corkscrews,Not to be born is the best for man; The second-best is a formal order, The dance&rsquo;s pattern; dance while you can.So he wrote in &ldquo;Death&rsquo;s Echo,&rdquo; in &ldquo;Collected Shorter Poems.&rdquo; When I knew him, he would not have mentioned the best any longer, so firmly had he opted for the second-best, the &ldquo;formal order,&rdquo; and the result was what Chester Kallman has so aptly named &ldquo;the most dishevelled child of all disciplinarians.&rdquo; I think it was this tristesse and its &ldquo;dance while you can&rdquo; that made Auden feel so much attracted to and almost at home in the famous Berlin of the twenties, where carpe diem was practiced constantly in many variations. He once mentioned as a &ldquo;disease&rdquo; his early &ldquo;addiction to German usages,&rdquo; but much more prominent than these, and less easy to get rid of, was the obvious influence of Bertolt Brecht, with whom I think he had more in common than he was ever ready to admit. (In the late fifties, with Chester Kallman, he translated Brecht&rsquo;s &ldquo;Rise and Fall of the City of Mahagonny&rdquo;&mdash;a translation that was never published, presumably because of copyright difficulties. To this day, I know of no other adequate rendering of Brecht into English.) In merely literary terms, Brecht&rsquo;s influence can easily be traced in Auden&rsquo;s ballads&mdash;for instance, in the late, marvellous &ldquo;Ballad of Barnaby,&rdquo; the tale of the tumbler who, having grown old and pious, &ldquo;honoured the Mother-of-God&rdquo; by tumbling for her; or in the early &ldquo;little story /About Miss Edith Gee;/She lived in Clevedon Terrace /At Number 83.&rdquo; What made this influence possible was that they both belonged to the post-First World War generation, with its curious mixture of despair and joie de vivre, its contempt for conventional codes of behavior, and its penchant for &ldquo;playing it cool,&rdquo; which expressed itself in England, I suspect, in the wearing of the mask of the snob, while it expressed itself in Germany in a widespread pretense of wickedness, somewhat in the vein of Brecht&rsquo;s &ldquo;The Threepenny Opera.&rdquo; (In Berlin, one joked about this fashionable inverted hypocrisy, as one joked about everything: &ldquo;Er geht b&ouml;se &uuml;ber den Kurf&uuml;rstendamm&rdquo;&mdash;meaning, &ldquo;That is probably all the wickedness he is capable of.&rdquo; After 1933, I think, nobody joked about wickedness anymore.)In the case of Auden, as in the case of Brecht, inverted hypocrisy served to hide an irresistible inclination toward being good and doing good&mdash;something that both were ashamed to admit, let alone proclaim. This seems plausible for Auden, because he finally became a Christian, but it may be a shock at first to hear it about Brecht. Yet a close reading of his poems and plays seems to me almost to prove it. Not only are there the plays &ldquo;Der Gute Mensch von Sezuan&rdquo; and &ldquo;Die Heilige Johanna der Schlachth&ouml;fe&rdquo; but, perhaps more convincingly, there are these lines right in the midst of the cynicism of &ldquo;The Threepenny Opera&rdquo;: Ein guter Mensch sein! Ja, wer w&auml;r&rsquo;s nicht gern? Sein Gut den Armen geben, warum nicht? Wenn alle gut sind, ist Sein Reich nicht fern. Wer s&auml;sse nicht sehr gern in Seinem Licht? What drove these profoundly apolitical poets into the chaotic political scene of our century was Robespierre&rsquo;s &ldquo;z&egrave;le compatissant,&rdquo; the powerful urge toward &ldquo;les malheureux,&rdquo; as distinguished from any need for action toward public happiness, or any desire to change the world.Auden, so much wiser&mdash;though by no means smarter&mdash;than Brecht, knew early on that &ldquo;poetry makes nothing happen.&rdquo; To him, it was sheer nonsense for the poet to claim special privileges or to ask for the indulgences that we are so happy to grant out of sheer gratitude. There was nothing more admirable in Auden than his complete sanity and his firm belief insanity; in his eyes all kinds of madness were lack of discipline&mdash;&ldquo;Naughty, naughty,&rdquo; as he used to say. The main thing was to have no illusions and to accept no thoughts&mdash; no theoretical systems&mdash;that would blind you to reality. He turned against his early leftist beliefs because events (the Moscow trials, the Hitler-Stalin pact, and experiences during the Spanish Civil War) had proved them to be &ldquo;dishonest&rdquo;&mdash;&ldquo;shamefully&rdquo; so, as he said in his foreword to the &ldquo;Collected Shorter Poems,&rdquo; telling how he threw out what he had once written:History to the defeated may say alas but cannot help nor pardon.To say this, he noted, was &ldquo;to equate goodness with success.&rdquo; He protested that he had never believed in &ldquo;this wicked doctrine&rdquo;&mdash;a statement that I doubt, not only because the lines are too good, too precise, to have been produced for the sake of being &ldquo;rhetorically effective&rdquo; but because this was the doctrine everybody believed in during the twenties and thirties. Then came the time whenIn the nightmare of the dark All the dogs of Europe bark . . .Intellectual disgrace Stares from every human face&mdash;the time when it looked for quite a while as if the worst could happen and sheer evil could become a success. The Hitler-Stalin pact was the turning point for the left; now one had to give up all belief in history as the ultimate judge of human affairs.In the forties, there were many who turned against their old beliefs, but there were very few who understood what had been wrong with those beliefs. Far from giving up their belief in history and success, they simply changed trains, as it were; the train of Socialism and Communism had been wrong, and they changed to the train of Capitalism or Freudianism or some refined Marxism, or a sophisticated mixture of all three. Auden, instead, became a Christian; that is, he left the train of History altogether. I don&rsquo;t know whether Stephen Spender is right in asserting that &ldquo;prayer corresponded to his deepest need&rdquo;&mdash;I suspect that his deepest need was simply to write verses&mdash;but I am reasonably sure that his sanity, the great good sense that illuminated all his prose writings (his essays and book reviews), was due in no small measure to the protective shield of orthodoxy. Its time-honored coherent meaningfulness that could be neither proved nor disproved by reason provided him, as it had provided Chesterton, with an intellectually satisfying and emotionally rather comfortable refuge against the onslaught of what he called &ldquo;rubbish;&rdquo; that is, the countless follies of the age.Rereading Auden&rsquo;s poems in chronological order and remembering him in the last years of his life, when misery and unhappiness had grown more and more unbearable without, however, in the least touching either the divine gift or the blessed facility of the talent, I have become surer than ever that he was &ldquo;hurt into poetry&rdquo; even more than Yeats (&ldquo;Mad Ireland hurt you into poetry&rdquo;), and that, despite his susceptibility to compassion, public political circumstances were not necessary to hurt him into poetry. What made him a poet was his extraordinary facility with and love for words, but what made him a great poet was the unprotesting willingness with which he yielded to the &ldquo;curse&rdquo; of vulnerability to &ldquo;human unsuccess&rdquo; on all levels of human existence&mdash;vulnerability to the crookedness of the desires, to the infidelities of the heart, to the injustices of the world.Follow, poet, follow right To the bottom of the night, With your unconstraining voice Still persuade us to rejoice;With the farming of a verse Make a vineyard of the curse, Sing of human unsuccess In a rapture of distress;In the deserts of the heart Let the healing fountain start, In the prison of his days Teach the free man how to praise.Praise is the key word of these lines, not praise of &ldquo;the best of all possible worlds&rdquo;&mdash;as though it were up to the poet (or the philosopher) to justify God&rsquo;s creation&mdash;but praise that pitches itself against all that is most unsatisfactory in man&rsquo;s condition on this earth and sucks its own strength from the wound: somehow convinced, as the bards of ancient Greece were, that the gods spin unhappiness and evil things toward mortals so that they may be able to tell the tales and sing the songs.I could (which you cannot) Find reasons fast enough To face the sky and roar In anger and despair At what is going on, Demanding that it name Whoever is to blame: The sky would only wait Till all my breath was gone And then reiterate As if I wasn&rsquo;t there That singular command I do not understand, Bless what there is for being, Which has to be obeyed, for What else am I made for, Agreeing or disagreeing?And the triumph of the private person was that the voice of the great poet never silenced the small but penetrating voice of sheer sound common sense whose loss has so often been the price paid for divine gifts. Auden never permitted himself to lose his mind&mdash;that is, to lose the &ldquo;distress&rdquo; in the &ldquo;rapture&rdquo; that rose out of it:No metaphor, remember, can express A real historical unhappiness; Your tears have value if they make us gay; O Happy Grief ! is all sad verse can say.It seems, of course, very unlikely that young Auden, when he decided that he was going to be a great poet, knew the price he would have to pay, and I think it entirely possible that in the end&mdash;when not the intensity of his feelings and not the gift of transforming them into praise but the sheer physical strength of the heart to bear them and live with them gradually faded away&mdash;he considered the price too high. We, in any event&mdash; his audience, readers and listeners&mdash;can only be grateful that he paid his price up to the last penny for the everlasting glory of the English language. And his friends may find some consolation in his beautiful joke beyond the grave&mdash;that for more than one reason, as Spender said, &ldquo;his wise unconscious self-chose a good day for dying.&rdquo; The wisdom to know &ldquo;when to live and when to die&rdquo; is not given to mortals, but Wystan, one would like to think, may have received it as the supreme reward that the cruel gods of poetry bestowed on the most obedient of their servants.

Remembering W. H. Auden

Birds & Blooms

IN GOOD COMPANY

Sense or Nonsense?

Food-Focused and Fierce

Sparrow Look-Alikes

ON THE MOVE

Embracing the Darkness

Autumn Wonders

Red-Hot Plants

YOUR OWN Perfect Prairie

Maple Mania

Vanity Fair US

THE GE NERAL

Architectural Digest US

HELLA, YES

BAD FAITH

Boys and THEIR TOYS

STRANGER Things

CHARM SCHOOL

FUNNY BUSINESS

A House Divided

VANITIES

Changed for Good

Staying Present

Going Big

Table Talk

Earth Tone

BOTH NOW SIDES

shades of eden

GIVE AND LET GIVE

mother nature

THE BILLIONAIRE'S SECRET

BOTH SIDES NOW

English

Spanish(español)

Bengali(বাঙালি)

Gujarati(ગુજરાતી)

Hindi(हिन्दी)

Malayalam(മലയാളം)

Tamil(தமிழ்)

Telugu(తెలుగు)

The New Yorker

The Dark Time. - On the Arctic border of Russia and Norway, an espionage war is emerging.

MIRROR IMAGES

THE FOOTBALL BRO

OTHER PEOPLE'S MONEY

EYES WIDE SHUT

WITH THE MOSTEST

HUGO HAMILTON AUTOBAHN

TRY IT ON

SORRY I'M NOT YOUR CLOWN TODAY

SNIFF TEST

1. Du godtar at bruken av Magzter.com, applikasjonen og dens tjenester er på egen risiko. Verken Magzter.com eller dets samarbeidspartnere eller ansatte eller tredjeparts innholdsleverandører garanterer at tjenesten vil være fullstendig uavbrutt eller feilfri eller vanntett mot ondsinnede aktiviteter. De garanterer heller ikke at du vil få de nøyaktige resultatene som forventet eller lovet av nettstedet eller produktet.

11. TJENESTEN OG ALLE PUBLIKASJONER LEVERES PÅ EN «SOM DEN ER»- OG «SOM TILGJENGELIG»-BASIS. MAGZTER, DETS TILKNYTTEDE SELSKAPER, LEVERANDØRER, LISENSGIVERE OG AGENTER FRASKRIVER SEG UTTRYKKELIG ALLE GARANTIER AV ENHVER SLAG, ENTEN UTTRYKKELIGE ELLER IMPLISITTE, INKLUDERT MEN IKKE BEGRENSET TIL DE IMPLISITTE SELGERGARANTIENE, EGNETHET FOR SPESIFIKKE FORMÅL OG IKKE-KRENKELSE. UTEN Å BEGRENSE DET OVENNEVNTE GARANTERER VERKEN MAGZTER ELLER DETS TILKNYTTEDE SELSKAPER, LEVERANDØRER, LISENSGIVERE ELLER AGENTER AT (I) TJENESTEN VIL INNFRI DINE KRAV, (II) TJENESTEN VIL VÆRE UFORSTYRRET, RETTIDIG, SIKKER ELLER FEILFRI (III) INFORMASJONEN SOM KAN FÅS FRA BRUKEN AV TJENESTEN ELLER SOM KAN VÆRE I PUBLIKASJONENE VIL VÆRE NØYAKTIG ELLER PÅLITELIG, ELLER (IV) KVALITETEN PÅ EVENTUELLE PUBLIKASJONER ELLER TJENESTEN VIL INNFRI DINE FORVENTNINGER. DU ER ALENE ANSVARLIG FOR Å SKAFFE OG VEDLIKEHOLDE EN PÅLITELIG INTERNETTILKOBLING OG ENHETEN DIN. MAGZTER ER IKKE ANSVARLIG FOR DIN MANGLENDE EVNE TIL Å LASTE NED INNHOLD. ALT MATERIALE SOM LASTES NED ELLER PÅ ANNEN MÅTE FÅS VIA BRUK AV TJENESTEN, GJØRES PÅ DITT EGET ANSVAR OG DIN EGEN RISIKO, OG DU STÅR ALENE ANSVARLIG FOR EVENTUELLE SKADER PÅ DITT DATASYSTEM ELLER DIN MOBILE ENHET ELLER TAP AV DATA SOM OPPSTÅR FRA NEDLASTING AV SLIKT MATERIALE. INGEN RÅD ELLER INFORMASJON, VERKEN MUNTLIG ELLER SKRIFTLIG, FÅTT AV DEG FRA MAGZTER ELLER VIA ELLER FRA TJENESTEN SKAL UTGJØRE NOEN FORM FOR GARANTI.

2. Du skal vedlikeholde og umiddelbart oppdatere denne informasjonen for å holde den sann, nøyaktig, oppdatert og fullstendig. Du er ansvarlig for å opprettholde konfidensialiteten til kontoen din og passordet ditt, for å begrense tilgangen til datamaskinen din, og du godtar ansvaret for all aktivitet som skjer på kontoen din, inkludert valg og bruk av alt innhold og tjenester.

3. Under ingen omstendigheter vil Magzter.com eller noen person eller enhet eller tredjepart som er involvert i opprettelsen, produksjonen og distribusjonen av innholdet på nettstedet og applikasjonen være ansvarlig i kontrakt eller juridisk for eventuelle skader, inkludert og ikke begrenset til, direkte, indirekte, vilkårlige, spesielle og følgevirkninger som påføres deg mens du bruker Magzter.com. Ved å registrere deg på nettsiden eller laste ned applikasjonen godtar du at bestemmelsene nevnt i denne delen skal gjelde for all bruk av og innhold på nettsiden og applikasjonen.

3. Uten skriftlig eller autorisert tillatelse fra Magzter på forhånd, må du ikke modifisere, kopiere, distribuere eller selge noe innhold hentet fra Magzter, for alt publisert her tilhører Magzter eller dets lisensgivere. Siden slik uautorisert bruk også kan bryte gjeldende lovverk, inkludert lover om opphavsrett og varemerker, forbyr Magzter dette på det sterkeste og vil avslutte tilgangen din og slette kontoen din hvis slik ulovlig aktivitet blir bevist eller oppdaget. Du blir også holdt ansvarlig for skader forårsaket av disse uautoriserte aktivitetene. Med unntak av det som er tillatt av utgivelsens lovlige eier, erkjenner du at du ikke får noen eierskapsrettigheter ved å laste ned utgivelser som du får tilgang til via tjenesten. Med unntak av det som er eksplisitt påkrevd i henhold til lov om opphavsrett eller tillatt av funksjonene i tjenesten, kan du ikke modifisere, reversere, publisere, overføre, vise, delta i overføringen eller salget av, lage avledede verk av, eller på noen måte kommersielt utnytte eller levere innholdet i appen, utgivelsene eller deler av dem til en tredjepart uten uttrykkelig tillatelse fra Magzter og eieren av slikt innhold. Vi gir deg ingen lisenser, uttrykt eller implisitt, for de immaterielle eiendelene til Magzter eller Magzters lisensgivere.

5. Du erkjenner spesifikt at Magzter.com ikke er ansvarlig for noen form for ærekrenkende eller støtende eller ulovlig oppførsel fra andre brukere eller tredjeparter eller deres innhold, og at risikoen for skade fra det ovennevnte ligger helt hos deg.

8. Magzter forbeholder seg alle rettigheter til å overvåke innholdet som publiseres og legges inn av deg for å avgjøre om du er i samsvar med disse vilkårene og betingelsene og andre driftsregler fastsatt av Magzter. Magzter har rett til å ta beslutninger om innholdet og slette dem etter eget forgodtbefinnende.

9. Magzter er distributør og IKKE utgiver av publikasjonene, og Magzter har derfor ingen redaksjonell kontroll over innholdet, inkludert meninger, råd, uttalelser, tjenester, tilbud osv., som er representert i magasinene. Magzter vil ikke ta ansvar for nøyaktigheten eller påliteligheten for informasjon eller fakta gitt deri eller som er gjort tilgjengelig gjennom tjenesten, av andre enn autoriserte Magzter-ansatte som handler i henhold til deres offisielle embete. Følgelig har vi ingen redaksjonell kontroll over publikasjonene. Eventuelle meninger, råd, uttalelser, tjenester, tilbud eller annen informasjon eller innhold uttrykt eller gjort tilgjengelig av tredjeparter, inkludert de som er gjort i publikasjoner som tilbys av tjenesten, tilhører sine respektive forfattere eller utgivere og ikke Magzter. Magzter vil ikke være ansvarlig for tap eller skade forårsaket av at du stoler på informasjon innhentet gjennom tjenesten eller fra publikasjonene. Tjenesten kan inneholde koblinger til andre internettsider og tredjepartsressurser, og Magzter påtar seg ikke noe ansvar for kommunikasjon eller materiale som er tilgjengelig på slike nettsteder via koblinger. Disse koblingene er kun for din bekvemmelighet. Du er alene ansvarlig for å forstå eventuelle vilkår og betingelser som kan gjelde når du besøker eller legger inn en bestilling gjennom en tredjepartsside.

Detaljer om det støtende innholdet, inkludert koblingen dens på plattformen vår

Last ned favorittitlene dine og les dem offline, når og hvor som helst

Gi dine kjære et Magzter-gavekort umiddelbart og gi dem friheten til å lese favorittmagasinene og -avisene sine fra tusenvis av bestselgende titler.

Gi dine kjære et Magzter-gavekort umiddelbart og gi dem friheten til å lese favorittmagasinene sine fra tusenvis av bestselgende titler.

Gi dine kjære et Magzter-gavekort umiddelbart og gi dem friheten til å lese favorittmagasinene sine blant {{magCount}} bestselgende internasjonale titler.

Girish Ramdas er medgründer og administrerende direktør for Magzter, en New York-basert oppstartsbedrift som har laget oppstyr i den globale digitale publiseringsvirksomheten. Magzter har nådd 80 millioner brukere siden oppstarten i 2011 fra mer enn 150+ land med tusenvis av magasiner, aviser og bøker fra mer enn 4500 utgivere over hele verden. Han har mer enn 25 års erfaring innen publisering på tvers av plattformer, inkludert trykk-, mobil- og webutvikling. I løpet av denne perioden har han vært med å grunnlegge og drive tre vellykkede oppstartsbedrifter. Han har gjort det mulig for magasinbedrifter å bli digitale og hjelper dem med å tjene penger på innholdet i den digitale verden. Girish' omfattende bransjeerfaring innen nett-, mobil- og publiseringsøkosystemer har gjort ham til en ekspert på anskaffelse, markedsføring og inntektsgenerering av digitalt innhold på tvers av globale plattformer.

I tilfelle du kommer over støtende innhold på plattformen vår, har vi innført retningslinjer for klagehåndtering for å behandle henvendelsene dine.

Magzter Inc. («bedrift», «vi», «oss» eller «vår/våre») vet at du bryr deg om hvordan personopplysningene dine brukes og deles. Les følgende personvernregler («retningslinjer») for å lære mer om personvernpraksisen vår. Ved å besøke noen av nettstedene som drives av selskapet, og eventuelle underdomener derav, eller ved å bruke noen av våre mobilapper og andre metoder for innholdsdistribusjon (samlet omtalt som «tjeneste»), erkjenner du at du godtar praksisen og retningslinjene skissert i disse retningslinjene, og du samtykker herved til at vi samler inn, bruker og deler informasjonen din på følgende måter.

Magzter Inc. er verdens største og raskest voksende selvbetjente digitale aviskiosk på tvers av plattformer med over 80 millioner brukere siden oppstarten i 2011 og med tusenvis av magasiner og aviser på tvers av 40+ kategorier og 60+ språk. Med hovedkontor i New York, har Magzter lokal tilstedeværelse i Amsterdam, London, Mexico by, Chennai, Mumbai, New Delhi, Bengaluru og Singapore, og vi vil snart utvide til andre land. Magzter ble grunnlagt av de globale entreprenørene Girish Ramdas og Vijay Radhakrishnan i juni 2011, og gjør det mulig for magasin- og avisutgivere over hele verden å lage og levere digitale utgaver av titlene deres for globale forbrukere.

Magzter er forpliktet til å tilby en trygg og sikker plattform til våre brukere. Vær oppmerksom på at Magzter bare er en plattform der utgivere kan distribuere innholdet sitt. Vi kontrollerer eller støtter ikke innholdet som publiseres på plattformen vår. Vi kan ikke holdes ansvarlige for handlingene til våre utgivere eller deres innhold.

Magzter er ikke ansvarlig for å kompensere noen part som har lidd skade eller pådratt seg kostnader på grunn av innhold, eller deler av innholdet, som krenker deres rettigheter. Magzter er ikke ansvarlig for noen rettslige skritt i sivilrett for brudd på rettigheter forårsaket av innhold, eller deler av innholdet, som krenker rettighetene til en tredjepart.

Magzter tilbyr verdens største {{allyoucanread}} abonnementstjeneste kalt {{gold}}, som gir digitale lesere ubegrenset tilgang til 9000+ magasiner og aviser for en månedlig abonnementspris. Magzter har også det største antallet historier i verden med sin revolusjonerende ezRead 2.0-funksjon for appene sine, som lar smarttelefon- og mobilbrukere med små skjermer nyte magasininnhold slik det var ment å bli lest, med artikkeltekst som er lett å lese og med fantastiske videoer og bilder i høy oppløsning.

Magzter tilbyr verdens største «alt du kan lese»-abonnementstjeneste kalt Magzter GOLD som gir digitale lesere ubegrenset tilgang til 9000+ magasiner og aviser for en månedlig abonnementspris. Magzter har også verdens største antall historier revolusjonerende ezRead 2.0-funksjon for appene sine, som gjør det mulig for smarttelefonbrukere og mobilbrukere med små skjermer å nyte magasininnhold, med artikkeltekst som er lett å lese og ledsages av fantastiske videoer og bilder i høy oppløsning.

Navn

Merk: Dette vil bare dele omslaget og utgivelsesinformasjonen, men ikke innholdet.

Fyll ut dette skjemaet hvis du trenger hjelp til å publisere innholdet ditt på Magzter

Før Magzter var han president for Dot Com Infoway (DCI) og Galatta Media. Hans oppgaver inkluderte strategisk markedsføring, partnerskapsutvikling og inntektsgenerering av innhold globalt. DCI vokste fra et lite team på 3 i 2000 til 300 innen 2011 og drev med utvikling av web, programvare og apper for kunder over hele verden.

Siden vi lanserte har Magzter vært forpliktet til å samarbeide med globale organisasjoner for å tilby best mulig aviskiosk-teknologi og -service til kundene våre. Enten du ønsker å tilby magasinabonnement til kundedatabasen din eller bare ønsker å finne ut mer, er Magzter forpliktet til å hjelpe bedriften din å vokse. For å finne ut mer fyll ut spørreskjemaet nedenfor:

DMCA tillater oss å gjenopprette det fjernede innholdet hvis parten som sender inn det opprinnelige DMCA-varselet ikke går til rettssak mot deg innen ti virkedager etter å ha mottatt kopien av innsigelsen din.

Disse retningslinjene dekker selskapets behandling av personopplysninger («personopplysninger») og annen informasjon om deg og din datamaskin eller enhet som selskapet samler inn når du får tilgang til tjenesten. Vi kan samle inn personopplysninger fra deg, som forklart mer detaljert nedenfor, og vi bruker disse personopplysningene internt i forbindelse med tjenestene våre, inkludert for å tilpasse, tilby og forbedre våre produkter, tjenester, innhold og annonser, og for å tillate deg å sette opp en brukerkonto og profil, for å kontakte deg, for å oppfylle dine forespørsler om visse produkter og tjenester, og for å analysere hvordan du bruker tjenestene. I visse tilfeller kan vi også dele noen personopplysninger med tredjeparter, men bare som beskrevet i punkt 4.

Denne tittelen er inkludert i Magzter GOLD-abonnementet ditt

For å analysere kvaliteten på innholdet og gi passende tilbakemeldinger til utgivere

Vi har utpekt en klageansvarlig for å behandle eventuelle klager knyttet til støtende innhold.

Vi ber om at enhver klage relatert til støtende innhold sendes til klageansvarlig via e-post til den ovennevnte e-postadressen. Vi ber også om at du oppgir følgende detaljer når du sender inn en klage:

og appen som gir deg muligheten til å bestille, abonnere og motta levering av ulike magasiner, bøker, nyheter og magasin- og publikasjonsrelatert innhold (samlet kjent som «publikasjoner») og få disse digitale versjonene av publikasjonene levert til deg

c. Vi samler også inn informasjon knyttet til din bruk av applikasjonen for å gi personlige anbefalinger. Hvis du oppgir din brukertilgangen for tredjepartskontoer til oss, forstår du at noe innhold og/eller informasjon i disse kontoene («tredjeparts-kontoinformasjon») kan overføres til kontoen din hos oss hvis du godkjenner slike overføringer, og at tredjeparts-kontoinformasjon som sendes til tjenesten, dekkes av disse retningslinjene.

f. Med personopplysningene vi samler inn kan vi svare på dine forespørsler, forbedre produktene og tjenestene våre, tilpasse annonsene og innholdet du ser, og kommunisere med deg om nye produkter.

er verdens største og raskest voksende, selvbetjente digitale aviskiosk på tvers av plattformer med over 87 millioner brukere siden oppstarten i 2011 og tusenvis av magasiner og aviser på tvers av 40+ kategorier og 60+ språk. Med hovedkontor i New York, har Magzter sin lokale tilstedeværelse i Amsterdam, London, Mexico City, Chennai, Mumbai, New Delhi, Bengaluru, Singapore, og vil snart utvide til andre land. Magzter ble grunnlagt av de globale gründerne Girish Ramdas og Vijay Radhakrishnan i juni 2011, og gjør det mulig for magasin- og avisutgivere over hele verden å lage og levere digitale utgaver av titlene deres til globale forbrukere.

n. Vi vil også bruke bruksinformasjon for å sikre at brukerne overholder våre bruksvilkår. For eksempel vil en brukers bruksinformasjon hjelpe oss med å bekrefte at en bruker bare laster ned magasiner eller annet innhold det tillatte antallet ganger eller til det tillatte antallet enheter.

som gir digitale lesere ubegrenset tilgang til 9000+ magasiner og aviser for en månedlig abonnementspris. Magzter har også det største antallet historier i verden med sin revolusjonerende ezRead 2.0-funksjon for appene sine, som lar smarttelefon- og mobilbrukere med små skjermer nyte magasininnhold slik det var ment å bli lest, med artikkeltekst som er lett å lese og med fantastiske videoer og bilder i høy oppløsning.

{{magzter}} er verdens største og raskest voksende, selvbetjente digitale aviskiosk på tvers av plattformer med over 87 millioner brukere siden oppstarten i 2011 og tusenvis av magasiner og aviser på tvers av 40+ kategorier og 60+ språk. Med hovedkontor i New York, har Magzter sin lokale tilstedeværelse i Amsterdam, London, Mexico City, Chennai, Mumbai, New Delhi, Bengaluru, Singapore, og vil snart utvide til andre land. Magzter ble grunnlagt av de globale entreprenørene Girish Ramdas og Vijay Radhakrishnan i juni 2011, og gjør det mulig for magasin- og avisutgivere over hele verden å lage og levere digitale utgaver av titlene deres til globale forbrukere.